Nesten er aldri nok

Fra Jostein Nielsens blogg

Det er en god del områder hvor «nesten» er et ord som ikke kan brukes til å beskrive en situasjon eller en tilstand. Så vidt jeg vet går det ikke an å være nesten gravid, nesten gift, nesten kristen, jeg har ikke nesten vært på musikalen «Guys and Dolls» selv om jeg har billetter i kommodeskuffen osv I de nevnte eksemplene er det enten noe man er eller har gjort, hvis ikke man er det, eller ikke har gjort det – så er «nesten» ubrukelig som beskrivende ord.

Da kong Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen» (Apg26:28) var han ikke nesten kristen, og det innså han selv også, men jeg tenker likevel at han nesten var det, og det blir helt feil.

Da jødene diskuterte Jesu kryptiske uttalelse var de ikke helt på villspor, ja, jeg vil si at de nesten hadde fattet hva det dreide seg om, men selv om de var nær, var de likevel langt unna. Det er et av paradoksene som går igjen i Johannes. Jødene var egentlig så nær at de burde ha grepet det, men de gjorde det ikke, og da holder ikke nesten:

Jødene sa da: «Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
Joh 8:22

De skjønte at det hadde noen med livet etter dette å gjøre, og de antok at da Jesus sa «Dit jeg går» så hadde han initiativet selv. Samtidig var det absurd for dem at han skulle ta sitt eget liv. De skjønte ikke at det for Jesus handlet om et frivillig offer, noe som heller ikke var mulig for disiplene hans å begripe. Det er derfor religiøsitet er så farlig. Den er i nærheten av sannheten, men den er ikke sannheten. Det er bare en sannhet. Og det var den sannheten som sto foran jødene på Tempelplassen for snart 2000 år siden. De var fysisk nær, de var så nær den åndelige sannheten at de kunne ha grepet den. Men å være nær er bare «nesten» og det er aldri nok.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil aldri nøye meg med «nesten»

 Jostein Nielsens blogg finner du HÄR...