Et spørsmål om gyldighet

Fra Jostein Nielsens blogg:

I en rettssak er det viktig å presentere gyldige bevis. Etter underet ved Betesda kommer Jesus i en forsvarsposisjon i forhold til beskyldninger som kan føre til dødsdom. 

Selv om det enda ikke er snakk om en rettssak, gjengir Johannes en enetale (Joh 5:19-47) som Jesus holder for ”jødene” – i dette tilfellet er det sannsynligvis synonymt med de skriftlærde. Talen er en blanding av å være apologetisk (forsvarende) og polemisk (angripende).

Det er mulig at de problemstillingene Jesus tar tak i ble framført i en åpen diskusjon, og at Johannes har valgt å framføre innholdet i Jesu argumentasjon. Samtidig er det like sannsynlig at Jesus, som visste hva menneskene tenkte, faktisk fører en diskusjon med tilhørernes tanker. Det ville i så fall understreke et poeng som stadig dukker opp i evangeliet.

I dag begynner del to av denne talen* med følgende stadfestelse:

Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig.
Joh 5:31

Jesus ønsker at det han sier skal oppfattes som gyldig. Med andre ord sender han et viktig signal om at formidling av evangeliet ikke bare henvender seg til ”hjerte”, men også til ”hjerne”. Dette er et veldig interessant aspekt av denne talen: Han argumenterer med at dersom utgangspunktet hadde vært tro på det Skriften sier, ville det vært logisk at Jesus er den han sier seg å være. Tro og logikk skal gå hånd i hånd.

Dagens ’manna’:

Troen har også logisk holdbare argumenter

 Josteins blogg finner du HER