Den er «min»!

Från Jostein Nielsens blogg:

Jeg tror at behovet for å eie noe er et sterkt behov hos de fleste mennesker. Selv om jeg innrømmer at jeg har et sterkt samlerinstinkt, og av og til føler at Øystein Sundes «Kjekt å ha» er skrevet om meg, tenker jeg på det å eie som noe mer og større enn å eie ting. Jeg har for eksempel behov for å «eie» mine egne tanker og være overbevist om at de er mine. 

Det samme gjelder troen. Den må være «min». Jeg fikk følgende spørsmål på et tidligere blogginnlegg for noen få dager siden: «Jeg mener ikke noe annet enn full respekt for din tro, men når du sier du tror på Gud. Tror du da på kraften Gud i din egen oppfatning eller stiller du deg simpelt hen bak andre menneskers tolkninger og forklaringer på Gud?»

Et veldig viktig og gyldig spørsmål som jeg svarte på med glede (se svaret under*), og i dag oppdager jeg at akkurat det samme behovet for å ha en personlig tro, en tro som er «min», var viktig for mennesker i Jesu samtid. Samaritanerne som på grunn av kvinnens ord kom ut til brønnen for å høre Jesus, uttrykker det slik: 

«Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»Joh 4:42

Dagens ‘manna’:

Troen er personlig. Den er min!

---------------------
* Svar på kommentar på bloggen «Et liggende åttetall»:

...og jeg har dyp respekt for ditt spørsmål. Det er tillatt å stille spørsmål om en annens tro, men ofte vanskelig å gi et godt svar. Det handler om at tro innebærer en aksept av at det er noe jeg ikke forstår.

Spørsmålet ditt er godt. Er troen min et produkt av andres tolkninger og forklaringer, eller er det en personlig tro? Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en fornemmelse av noe større enn meg selv - kall det gjerne en kraft. At jeg i barndommen hadde mennesker rundt meg som tolket dette "større" som Gud og kalte det for Gud, har selvfølgelig påvirket meg. Men jeg slo meg aldri til ro med andres forklaringer og opplevelser. Jeg ønsket å trenge inn i mysteriet selv: Jeg ville bli kjent med Gud. At jeg i dag mener å ha et glimt av Gud, en personlig opplevelse av fellesskap med han som har skapt meg og har en mening med at jeg er på jorden, stimulerer til å trenge enda dypere inn i mysteriet. Det er en spennende reise, men den er allerede i gang...