 |
”Ikke noe ’men’!”
”Men, det er alltid et ’men’!”
Men hadde det ikke vært deilig å slippe alle ”men’ene”?
(NB det siste ordet er kun til ”innvortes” bruk – det skal ikke leses høyt!)
Et fantastisk mirakel hadde skjedd ved Betesda, men så kommer det et ”men”:
"Men det var sabbat denne dagen" (Joh 5:9b)
Er det ikke vakkert at det skjer et under på den dagen som Gud har gitt oss til å hvile, til å komme i kontakt med oss selv og med Gud? ”Men” koblingen mellom sabbat, under og brudd på en regel, bringer mannen fort tilbake til ”hverdagen”: ”og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren»” (v 10).
Selvfølgelig hadde de ”rett”, men hvem ødela hviledagen? Var det han som på Jesu ord bar vitnesbyrdet om underet med seg, eller de som ikke kunne ta del i gleden på grunn av en regel som hadde en helt annen hensikt enn å forhindre gledesutbrudd i Herrens tempel?
Også i reaksjonene på underet kan det ligge flere grunner til at Johannes tok akkurat denne hendelsen blant de syv:
De illustrerer hva som skjer når loven er blitt viktigere enn livet
De viser at det å gjøre Jesu vilje kan bety et radikalt brudd med omgivelsenes forventninger.
De forbereder og danner et grunnlag for å forstå Jesu undervisning om hva som er det egentlige bud som også gir fullkommen glede: ”Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.” Joh 15:12
Dessverre er det fortsatt mange som ikke ser undrene på grunn av de innebærer brudd med vedtatte forventninger.
Dagens ’manna’
Gud, hjelp meg så ikke bagateller skjuler for ditt under!
(Länk till Josteins blogg)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar