Alle valg får konsekvenser – inkludert å velge å vitne eller å la det være. Jeg tviler på at mannen fra Betesda var klar over hvilke konsekvenser hans vitnesbyrd om Jesus ville få, men da han ”fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk”, ble det et resultat han sannsynligvis ikke hadde forutsett:
"Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham." (Joh 5:16)
Var vitnesbyrdet forgjeves når det ga et slikt resultat?
Menneskelig sett ”ja”, men det bidro til fullførelsen av Guds frelsesplan. Den frelsesplanen var grunnlagt på at Jesus skulle dø som et soningsoffer. Vitnesbyrdene om hva Jesu gjerninger var viktige bidrag i den prosessen. Et vitnesbyrd er derfor aldri forgjeves. Det er faktisk en forutsetning for at frelsesplanen blir fullført: ”Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme” (Matt 24:14).
Ansvaret for å vitne hviler på alle som har hatt et personlig møte med Jesus. Konsekvensene er Guds og vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje (Rom 8:28).
Dagens ’manna’:
Mitt ansvar er å vitne – konsekvensene er Guds ansvar
(Josteins blogg)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar