Personlig

Fra Jostein Nielsens Blogg:

Det kan av og til være vanskelig å finne den viktige grensen mellom det å være personlig og det å være privat. Et vitnesbyrd er et godt eksempel på at en slik balanse er viktig: Det skal være personlig, men kan bli klamt dersom det blir for privat. Den samaritanske kvinnen hadde ikke gått på evangeliseringskurs, men rent intuitivt fant hun den gode balansen da hun vitnet for folket i byen:

«Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
Joh 4:29

Hun er personlig, fordi det handler om henne, men hun er ikke privat ved å gå i detalj om hva Jesus fortalte henne at hun hadde gjort. Selv om mange i byen sannsynligvis visste hva hun siktet til, må det ha vært godt å slippe utleveringene både av kvinnen selv og ikke minst ”horkarlene” som hadde vært hos henne. 

Selvfølgelig kan ryktet om en mulig profet eller Messias ha skapt nysgjerrighet nok til å få folket til å ta turen ut av byen. Men tro om ikke det også var et eller annet ved kvinnen, noe nytt, en entusiasme som forsterket inntrykket av vitnesbyrdet på en slik måte at det ble oppfattet som sant? For folket trodde henne, på tross av at de erfaringsmessig neppe hadde det minste grunn til det.

Dagens ’manna’:

Et personlig vitnesbyrdet kan sette folk i bevegelse.