Här kommer en språklig utmaning före alla som talar svenska. Artikeln kommer från norska Krigsropet
Har du svårt att läsa norska? Försök i alla fall. Vittnesbördet är värt det. /PB
– Jeg har ikke vokst opp i et kristent hjem, men ble «voldsomt frelst» da jeg var 17 år.
Da Tine begynte i gospelkoret i regi av KFUK/KFUM, var det litt på grunn av sanginteressen, men mest fordi de kuleste guttene i klassen spilte i bandet der. Koret deltok etter hvert på Karmøy gospelfestival, der rundt 500 ungdom var samlet i et gigantisk kor. Hun syntes det var kult å synge, men hadde ikke noe forhold til innholdet i sangene.
Da Tine begynte i gospelkoret i regi av KFUK/KFUM, var det litt på grunn av sanginteressen, men mest fordi de kuleste guttene i klassen spilte i bandet der. Koret deltok etter hvert på Karmøy gospelfestival, der rundt 500 ungdom var samlet i et gigantisk kor. Hun syntes det var kult å synge, men hadde ikke noe forhold til innholdet i sangene.
På et møte under festivalen kunne de som ville gå fram for å få forbønn. Tine så at mange var sterkt berørt, og ønsket å forstå mer av det de andre opplevde.
– Jeg gikk fram til forbønn og sa: «Jeg er her bare for å synge. Jeg vet ikke helt hva dette andre handler om. Det er noe jeg ikke forstår.» Forbederen ba om at Gud skulle vise seg for meg på en måte som jeg forstod. Resten av kvelden gikk hun og ventet på et voldsomt tegn, som at noe skulle ramle ned fra himmelen. Ingenting skjedde før avslutningskonserten, mot slutten av den aller siste sangen;
«Velsignelsen».
– Plutselig føltes det som om Gud åpnet hele himmelen for meg, og jeg hørte en buldrende stemme som sa: «Tine, jeg finnes. Tro på meg». Da begynte jeg å strigråte. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de andre bare sang videre uten å reagere på det som nettopp hadde skjedd. I ettertid har jeg jo skjønt at denne opplevelsen bare var ment for meg. Den gjorde at hver eneste celle i kroppen min trodde på Gud.
Tine gikk deretter på en kristen folkehøyskole der elevene i løpet av året skulle lese mye av Bibelen.
– Jeg kunne jo knapt historien om Noas ark, ler hun.
Det måtte også gå noen år før Tine forstod at Gud vanligvis ikke snakker til folk med buldrende stemme.
– Det gikk litt opp og ned trosmessig før jeg forstod at jeg ikke ville få flere slike opplevelser. Det er jo fordi jeg egentlig ikke trenger det. Nå vet jeg at Gud finnes.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar